På tross av noen frafall i troppen utover høstsesongen året før, kunne Vanvik vise til en bred og solid tropp foran gjensynet med 4. divisjon. Med samme trenerteam som året før var målet å berge plassen og fortsette den fine utviklingen spillergruppen har vist de siste årene.

Suksessen med treningsleir i Spania ble gjentatt, på ny med Villa Los Arcos i byen Fuengirola som reisemål. Denne gang ble det også treningskamp mot lokal motstand, da Iscos gamle klubb Atletico Benamiel stilte opp for å prøve krefter mot våre gutter. Kampen endte 3-3 og ble en fin opplevelse mot et spillende spansk lag.

I tillegg til kampen om tilværelsen i 4. divisjon, skulle også sesongen by på en kamp mot Ørland om å bli Fosens beste lag.

Tradisjonen tro, skulle det bli en tøff åpning med mange bortekamper i påvente av en spilleklar Skavelmyra. Det ble heller ikke enklere av at første motstander var en av forhåndsfavorittene Levanger 2. På tross av mange forfall og skader inn mot kampen, leverte gutten en solid innsats og viste at de ikke er ufarlige på kontringer. Hjemmelaget var imidlertid førende kampen gjennom og det var ikke utfjortjent at Levanger gikk av med hjemmeseier 4-2 i oppgjøret. I andre serierunde ventet Fram på Skatval, også de nyopprykket for sesongen. I en heller slett forestilling fra Vanviks side ble en real smell og tap 3-0. Vanvik hadde ikke fått en tung start i 4. divisjon.

I de neste kampene skulle imidlertid optimismen vende tilbake. Først uavgjort 3-3 borte mot Charlottenlund, en kamp Vanvik burde ha vunnet. Deretter en solid 4-0 seier mot Nardo 2 «hjemme» på Rissa kunstgress. Vanvik var med igjen, i en avdeling som kunne se ut til å bli svært jevn og tett med unntak av noen få topplag.

De neste kampene svingte resultatene frem og tilbake. Ofte med bedre utfall på hjemmebane enn bortebane. Første borteseier kom imidlertid på riktig tidspunkt, borte mot Fosen-rival Ørland. Med skadeproblemer på keeperplass måtte G16-keeper Håvard Grønning kalles inn til tjeneste. Ungutten leverte en solid kamp, selv om det tidvis ble lite å gjøre. I et tett og sjansefattig oppgjør på Lundavoll, måtte det en perlescoring fra Martin Buaune Fjeldvær til for å skille lagene. 0-1 til Vanvik som dermed fikk kontakt med lagene foran på tabellen.

Foran høstsesongen hadde Vanvik godt heng på lagene foran på tabellen. Ved å opprettholde de gode prestasjonene på hjemmebane og løfte borteresultetene et hakk var det gode muligheter for å sikre fornuet kontrakt. Den økte reisebelastningen hadde imidlertid satt sine merker i spillergruppen og treningsoppmøte hadde falt gradvis gjennom sesongen. Det var derfor kjærkomment når Sander Opheim meldte seg klar for tjeneste for moderklubben etter opphold i Stjørdals-Blink og Ranheim.

Etter en ny tøff kamp mot Levanger 2 (0-4), ble det en fin revansje mot Fram med seier 2-0 i andre hjemmekamp. Deretter ventet nedrykksrival Charlottenlund. En tett og nervepirrende kamp endte 2-2 på Skavelmyra, et resultat som skulle vise seg å bli skjebnesvangert ved sesongslutt. Det var heller ingen fordel for våre gutter at lag som Nardo 2 og Stjørdals-Blink 2 lå nede i nedrykksumpa etter halvspilt sesong. 2. lagene kan mobilisere mannskap på en helt annen måte når de har kniven på strupen.

De neste kampene ble desverre en trist rekke med tap mot Nardo 2 (7-1 borte),  Vuku (4-2 borte), Stjørdals-Blink (4-1 hjemme) og NTNU (6-2 borte).

Med 3 kamper igjen hadde Vanvik for alvor kniven på strupen og man måtte fort ha poeng fra alle de gjenstående kampene dersom man skulle sikre en ny sesong i 4. divisjon. Første motstander på veien var Ørland. Ørland var allerede før oppgjøret klare for nedrykk, men kunne med seier håpe på å ta igjen Vanvik og unngå sisteplassen. Det ville imidlertid våre gutter ikke være bekjente med. Med en solid kamp og prestasjon ble sluttresultatet 6-2 i vår favør. Håpet levde.

Deretter ventet Rørvik på bortebane. De rødkledde fra nord hadde levert en solid sesong og lå på en sterk 2. plass på tabellen bak NTNUI. Det må vel også nevnes at poengfangsten har vært rimelig tynn de gangene Vanvik har tatt den lange bussturen til fiskebygda. Kampen startet på verst tenkelige måte med to raske mål fra vertene. Våre gutter ga imidlertid aldri opp og kjempet seg inn i kampen igjen. Martin Buaune Fjeldvær reduserte til 2-1 i det 68. minutt og i sluttminuttene presset Vanvik på for utligning. På tross av flere gode muligheter klarte ikke Vanvik å få ballen i mål, og måtte nok en gang reise tomhendt hjem fra Rørvik.

Før siste serierunde var derfor nedrykket så og si klart. Vanvik hadde en teoretisk mulighet dersom de klarte å hente inn 15 mål i målforskjell på Charlottenlund som skulle møte Rørvik på hjemmebane. Vanviks motstander Namsos kjempet samtidig med Levanger 2 om 3. plassen. Håpet var med andre ord festet i et svært så syltynnt snøre. Våre blå-hvite menn viste imidlertid at man også kan spille for æren og fikk heist en sterk 3-2 seier opp i masten før skipet gikk ned.

Sesongen viste at man trenger flere spillere på trening oftere dersom man skal klare å holde seg i 4. divisjon. Treningsoppmøte ble for tynnslitt utover i en tung sesong. Det skal allikevel nevnes at Vanvik rykket ned med 23 poeng, et poengantall som ville gitt fornyet kontrakt de fleste andre sesonger i divisjonen.

Som et plaster på såret kan det også nevnes at Vanvik ble stående igjen som Fosens beste seniorlag for sesongen 2019.

Linker fra Fosna-Folket:

• Et lag for hele kommunen
• Torbjørn skrudde corneren i mål på direkten
• Fosen-lagene sliter foran mål
• Opptur etter helsvart start
• Ville scener da iskalde Jørgen ble dagens helt
• Aldri vært med på å bli ranet på denne måten før
• Keeperen trodde han scoret fra eget mål. Så sa dommeren ifra.
• Tapte på walkover
• Poengdeling til tross for søramerikansk lekkerbisken
• Håpet lever
• Lokaloppgjør
• Nervepirrende avslutning: Avhengige av Ørland-hjelp for å beholde plassen
• Nedrykket er klart

Tabell

* Møtte ikke til kamp mot Vuku IL

Med flere solide tilvekster fra naboklubben Rissa samt godt påfyll av lovende talenter fra egne rekker, mønstret Vanvik en stor og solid spillertropp foran en ny fotballsesong. En fin blanding av etablerte spillere og unge utfordrere skapte et godt utgangspunkt for en sesong med fokus på utvikling. En stor spillergruppe krever også et større støtteapparat og hovedtrener Hallvard Solem fikk med seg solide medhjelpere i Sander Flytør, Sten Boie Hellstrøm og keepertrener Egil Merk.

En meget vellykket treningsleir i Spania med 30 mann i reisefølget ga et tidlig hint om at spillergruppen hadde skumle intensjoner.

NTNUI 2 ble av mange trukket frem som den store favoritten i avdelingen, etter å ha herjet i sin 5. divisjonsavdeling året før. Det store spørsmålet var imidlertid om studentlaget kunne rykke opp. Samme klubb kan ikke ha to lag i samme divisjon (med unntak av 6. divisjon). På tross av suveren avdelingsseier i 2017 måtte derfor studentene ta til takke med en ny sesong i 5. divisjon, all den tid klubbens 1. lag ikke klarte å rykke opp fra 4. divisjon. NTNUI 1 hadde også en tøff motstander i kampen om opprykk fra 4. divisjon i et hardsatsende Strindheim-lag. Mange spådde derfor at opprykkskampen kunne komme til å stå mellom fosenlagene Åfjord, Bjørgan og Vanvik.

Allerede i serieåpningen skulle Vanvik vise at de for alvor var å regne med. En bunnsolid 0-4 seier borte mot Åfjord ga Vanvik et tidlig favorittstempel i opprykkskampen. Vanvikleiren var imidlertid tydelig på at fokuset var på egne prestasjoner og spilleglede. I 2 serierunde var det duket for nok et lokaloppgjør og et særdeles hyggelig gjensyn med våre naboer Leksvik som var tilbake i 5. divisjon. En tett og jevnspilt kamp endte til slutt med 2-5 seier for Vanvik som hadde fått et kjempestart på sesongen.

Med nye seiere i bortekampene mot Strindheim 2 og Malvik var det duket for et realt toppoppgjør da NTNUI 2 tok turen til Skavelmyra. Begge lag stod med full pott, men studenten hadde fått et forsprang på målforskjellen. På tross av ledelse 2-0 klarte ikke Vanvik å holde unna, og kampen endte med poengdeling etter 2-2.

Vanvik var allikevel på skuddhold, men opprykksdrømmen skulle få seg et ny skudd for bauen i neste hjemmekamp mot Bjørgan. De grønnkledde fra Osen har tradisjonelt hatt et godt tak på våre gutter, spesielt på Skavelmyra. En tett og jevn afære ble avgjort i sluttminuttene (2-3) og Bjørgan klarte nok en gang å bekjempe våre menn. NTNUI 2 hadde nå fått en luke på toppen.

Vanvik kom seg imidlertid raskt til hektene igjen og fikk med seg to solide siere i de påfølgende kampene mot Byneset (1-6 borte) og Hegra (9-0 hjemme). I siste kamp før ferien ventet Selbu borte. Et lag Vanvik hadde møtt mange ganger de siste årene og et oppgjør som alltid endte uavgjort på bortebane. Denne gang skulle heller ikke bli noe unntak og etter en nervepirrende avslutning med Selbu-scoring på overtid, lyste siffrene 5-5 på resultattavla ved kampslutt. Avstanden opp til bunnsolide NTNUI 2 begynte å bli stor, og drømmen om å sikre opprykk på egen hånd var i ferd med å forsvinne. Samtidig hadde NTNUI gitt Strindheim overraskende god motstand i 4. divisjon og det kunne se ut som studentene var på vei mot dobbel opprykksfest. Bakfra hadde også naboene fra Åfjord nærmet seg og var nå kun poenget bak våre gutter.

Tradisjonelt høststerke Vanvik hadde imidlertid et ess i ermet. Som et av få lag i Trøndelag med gressbane blir det ofte mange bortekamper på vårsesongen, men tilsvarende mange hjemmekamper når sommerferien er over og badeshortsen er pakket ut av kofferten.

Første motstander i en lang rekke med hjemmekamper var Åfjord, i en svært viktig kamp om 2. plassen i avdelingen. I tillegg hadde også værgudene planer om å delta i lokaloppgjøret, og i det kampleder Ingmund Ringseth blåste i gang kampen, åpnet himmelens vannsluser seg vidåpne. Vanvik leverte på ny en kruttsterk prestasjon mot gultrøyene og ledet 3-0 til pause på tross av svært krevende spilleforhold. Etter sidebyttet ble det mere vannpolo enn fotball, men våre gutter rodde i land en sterk 5-2 seier og sikret seg initiativet om 2. plassen.

Seieren ga selvtillit i spillergruppen som fulgte opp med en bunnsolid seiersrekke, anført av en særdeles målkåt Robert Solstad. Staværingen banket inn mål på bestilling og endte sesongen med hele 29 fulltreffere på 18 kamper.  Leksvik (7-0 hjemme), Strindheim 2 (11-2 hjemme), Malvik (4-1 hjemme), Bjørgan (0-2 borte), Byneset (3-0 hjemme), Hegra (0-11 borte) og Selbu (2-1 hjemme) ble alle feid av banen. Seiersrekken til tross, NTNUI 2 var like uslåelige i sine kamper, og beholdt grepet om avdelingsseieren. Da lagene skulle møtes i siste serierunde hadde studentene allerede sikret seg 1. plassen og Vanvik hadde trygg avstand ned til Åfjord på 3. plass. I en kamp hvor kun æren stod på spill, måtte våre gutter innse at NTNUI ble for sterke og kampen endte med 5-3 seier til vertene fra Trondheim.

Nedturen skulle imidlertid bli kortvarig. På vei tilbake til garderoben på Lade kunne Vanvik bivåne NTNUI 1 tape 2-3 mot Nardo 2 på Koteng Arena. Tapet medførte at Strindheim for alvor sikret seg initiativet om opprykk fra 4. divisjon. Skulle den trafisjonsrike Trondheimsklubben klare å holde NTNUI 1 på avstand de siste serierundene og dermed også gi Vanvik opprykket fra 5. divisjon?

Thrilleravslutningen varte helt til siste serierunde i 4. divisjon, 14 dager etter at siste seriekamp for våre gutter. Med 8-1 seier i siste kamp mot KIL/Hemne kunne Strindheim feire sitt opprykk, samtidig som champagnekorken kunne sprettes i Vanvikan.

2. plassen til tross, en kruttsterk sesong med 89 scorede mål var nok til at Vanvik rykket opp til 4. divisjon.

Linker fra Fosna-Folket:

• Slik er ambisjonene til Fosen-lagene før årets sesong
• Sjokkstart på godt og vondt
• Målfest i Trøa
• Fire på fire minutter da fosningene inntok toppen
• Jørgen var best i ny Vanvik-seier
• Hadde serielederen i kne
• Her tror Vanvik-spillerne at de redder ett poeng
• Waterloo best fa Vanvik slo tilbake
• Har ikke vunnet så mye siden Rissa ble slått 13-1
• Sjekk denne vanvitiige bryteduellen
• Ydmyket naboen
• Slik forklarer Robert den vanvittige scoringsformen
• Han har scoret 14 mål på 4 kamper
• Vanvik nærmere opprykk
• Vanvi-k-ttige sifre
• Nå er Vanvik Åfjord-supportere
• Ett steg nærmere opprykk
• Opprykk, men neppe noen vill fest i kveld

Tabell

* Strindheim møtte ikke til kamp mot Åfjord

Etter en tung avslutning på 2016-sesongen og etter hvert få tilgjengelige spillere, var det igjen duket for 5. divisjonsfotball på Skavelmyra. Samling i bånn og et ønske om å bygge opp størrelsen på troppen var hovedmålet. Som mange andre klubber har Vanvik de senere år opplevd utfordringer med frafall fra ungdoms- til seniorfotballen, og tilveksten av unge spillere har vært tynn. Det ble derfor innledet et tett samarbeid med klubbens lovende G16-lag som nærmest trente fast med seniorene gjennom hele sesongen. Dette medførte et langt bedre oppmøte på trening og ga en ny giv i spillergruppen. Etter å ha samarbeidet med ringreven Tore Stegavik i 2016, overtok Hallvard Solem treneransvaret alene, og satte kursen for sportslig progresjon gjennom en ny formasjon og spillestil. Viktige Martin Fjeldvær returnerte til moderklubben etter to år i KIL/Hemne og i oppkjøringen så Vanvik lovende ut med flere fine resultater i treningskampene mot Malvik, Gimse og Hommelvik.

Med en positiv oppkjøring i bagasjen varslet et offensivt Vanviklag at de hadde ambisjoner om å kjempe i toppen i forkant av seriestarten. Dessverre ble åpningen et realt møte med den berømte veggen, en smell som skulle sitte i lenge utover sesongen. Etter en regntung kveld på Tempe blåste kampleder Mazloum Ridwan Haydar av kampen med sluttresultatet 12-2 til vertene Nidelv. Prosjektet “Nye Vanvik” hadde fått en real kilevink. I de påfølgende kampene ble det nye tap mot Trond og Flatås, før det endelig ble hull på byllen med seier mot Rissa, Tiller og poengdeling mot Ørland. I fosenoppgjørene mot Åfjord og Bjørgan ble det dessverre to nye tap før Vanvik avsluttet vårsesongen med en viktig seier mot Kolstad 2. Seieren gav laget et aldri så lite pusterom fra nedrykksstriden. Vårsesongen viste gradvis prestasjonsmessig fremgang, men at den tunge åpningen ble et hardt slag det tok lang tid å komme seg fra.

Etter sommerferien fortsatte guttene den positive utviklingen, men slet med å omsette de mange sjansene i tellende mål. Etter to tap mot Nidelv og Trond i jevne kamper innledningsvis, så det ut som det skulle løsne for alvor med sier 4-0 over Flatås og nedsablingen 1-13 borte mot Rissa. Dessverre ble storseieren over rivalene i rødt aldri tellende, da Rissa etter kampen valgte å trekke laget fra videre spill. Seieren ble imidlertid fulgt opp av en ny seier mot Tiller, før effektiviteten igjen skulle bli et problem. I kampene mot fosenlagene Ørland, Åfjord og Bjørgan, var absolutt våre gutter med på notene spillmessig, men kampene endte alle med ettmålstap. I avslutningen borte mot Kolstad 2 vippet det endelig i vår favør i en jevnspilt kamp. Seieren sikret Vanvik en 7. plass, en skuffende plassering tatt ambisjonene om å kjempe i toppen til betraktning. Selv om laget i mange kamper spilte jevnt med lagene som kjempet i toppen, var Vanvik aldri poengmessig på skuddhold. Sesongen ble preget av den svake starten og mye nesten foran mål.

En skuffende sesong resultatmessig bringer imidlertid optimisme for lagets fremtid. Gjennom samarbeidet med G16 har Vanvik tilsynelatende en langt mer robust og spennende spillertropp foran årene som kommer. Det sterke G16-kullet har mange lovende spillere som kan sette sitt preg på Vanvik i årene som kommer. Prestasjonsmessig viste laget positiv utvikling, og tar guttene nye steg i 2018 er laget absolutt i stand til å ta opp kampen med fosenlagene foran seg. Talentet Jørgen Skjærvø Kvitland (fra Rissa) sluttet seg til klubben foran høstsesongen, og kan bli en viktig brikke for laget fremover, dersom han får skadeproblemene han har slitt med i sjakk.

Hjemvendte Martin Fjeldvær sikret seg tittelen Årets spiller i comebacksesongen og delte toppscorertittelen med Robert Solstad (begge 9 mål). Unggutten Daniel Raudberget imponerte med sitt seniorgjennombrudd i en alder av 14-år og fikk utmerkelsen Årets Komet.

2017 vil også skrive seg inn i historiebøkene som det året Vanvik tok tilbake sin kjente horisontalstripede drakt, etter å ha spilt i helblått i en årrekke.

Linker fra Fosna-Folket:

• Disse klubbene har mål om å kjempe i toppen
• Det var en knokkelkamp
• Morten scoret og ble dagens mann i debuten
• Martin ødela Ørlandfesten
• Vanvik-dødaren senket Vanvik
• 14-åring imponerte i perfekt våravslutning
• Hvem er Fosens beste fotballspiller?
• Må treneren gå?
• Tror det skal være mulig med 20 mål
• Åfjord og Vanvik ledet 2-0 til pause. Der stopper også likheten
• Slapp inn 13 i 13. tap på rad

Tabell

Med stor optimisme og tro på at Vanvik skulle kjempe høyt opp på tabellen, var det en bred spillertropp som stilte til sesongoppkjøring i januar. Den nybakte trenerduoen Tore Stegavik og Hallvard Solem hadde også troen på at spillertroppen var mer enn god nok til å berge plassen i en sesong hvor kun fåtallet av lagene ville få fornyet kontrakt. Fotballforbundet hadde vedtatt en omlegging av seriesystemet. Ingen lag kunne rykke opp og kun 4-5 lag ville berge plassen etter sesongslutt.

Allerede i Vanvikan Indoor i januar fikk Vanvik et lite varsel om det som skulle komme. Vanvik røk med begge lag tidlig i sin egen turnering, og en skuffet spillertropp var bestemt på å slå hardt tilbake i serien.

Det gode treningsoppmøte fortsatte i vintermånedene, mens resultatene i treningskampene var varierende. Gode prestasjoner og seier mot Byneset og Trønder-Lyn, en sterk uavgjort mot 3. divisjonslaget Kattem og mindre godkjente tap mot Bjørgan, Tiller og Rissa.

Inn mot seriestart fikk Vanvik en kjedelig langtidsskade på kaptein Håkon Fjeldvær, og flere sentrale spillere slet med småskader. Serieåpningen endte med 1-1 og poengdeling borte mot en av forhåndsfavorittene Neset. Fra en absolutt godkjent åpning, skulle det derimot gå rakt unna i nedoverbakke. Tapene kom på rad og rekke, og usikkerheten begynte å spre seg i spillertroppen. Enten kom det tidlige scoringer i mot, eller så snudde motstanderen kampen mot slutten til sin fordel. Det gode oppmøte smuldret opp og med en skadeplaget tropp ble det umulig å få stabilitet på både trening og i kamp. Uavgjort hjemme mot Åfjord før ferien og en ny poengdeling mot Neset rett etter ferien, ga et lite håp om bedring for høstsesongen, men dessverre sporet sesongen raskt inn på samme spor som tidligere. Med en liten opptur i siste hjemmekamp mot serievinner Levanger 2 (seier 4-2) unngikk Vanvik en pinlig smultring i antall seiere, men sesongen 2016 er en sesong alle fra Vanvikan helst vil glemme fortest mulig. En mer kollektiv kollaps i selvtillit og motivasjon skal man lete lenge etter.

Foran siste kamp mot Åfjord handlet alt om å få stilt lag for å gjennomføre sesongen. Skade og sykdom preget troppen, og i dagene før kampen hadde så og si alle med fotballsko i Vanvikan fått forespørselen om de kunne stille til kamp. Det gikk som det måtte, og Vanvik rundet av sesongen med et stygt 9-1 tap på Åset kunstgress. En kamp som ble en symbolsk avslutning på en bekmørk sesong for Vanviks del.

Linker fra Fosna-Folket

• Marerittstart for Vanvik
• Bjørgans redningsmann – Ikke i slekt med Iversen
• Raknet mot slutten
• Var så nær utligning
• Vanvik fikk kaldusj helt på tampen
• Vanvik centimetere fra seieren
• Håper Ørland berger

Tabell

Kamper & resultater

Duoen Kristoffer Fjeldvær og Kaj-Vidar Sandvold gikk på sitt andre år som hovedtrenere og var klare til å følge opp fjorårssuksessen i 4. divisjon. Fra forrige sesong var imidlertid sentrale spillere som Martin Fjeldvær og Rikard Haugen borte, mens stortalentene Håkon Hammer og Sander Opheim tok steget opp i seniortroppen.

Sesongen startet med et brak, da Vanvik gikk til topps for første gang i sin egen turnering Vanvikan Indoor i januar. Seieren ble fulgt opp av en ny utenlandstur, og et nytt gjensyn med Tyrkia.

Etter den sterke 3. plassen i 14-sesongen fikk også Vanvik en sjelden mulighet i NM. Vanvik ledet 1-0 til pause i 1. kvalifiseringskamp mot Charlottenlund, med Trondheimslaget ble for sterke utover i 2. omgang og vant til slutt 1-4.

Seriekampene startet ok med to uavgjorte kamper og seier borte mot Byneset før laget gikk på en smell med 8-0 borte mot Levanger 2 i tredje serierunde. Stabiliteten og treningsoppmøte fra de foregående sesongene var på nedadgående kurve, og tapet av Martin Fjeldvær som limet i spillergruppa både på og utenfor banen skulle vise seg å bli stort.

Vanvik plukket imidlertid jevnt å trutt med trepoengere innimellom, før de i august gikk på en av tidenes Vanvikansmeller med 17-2 tap borte for Stjørdals-Blink 2. Vanvik stilte riktignok med et skadeskutt mannskap, men tapet ble dessverre notert inn i historiebøkene av negative årsaker.

Vanvik karret seg imidlertid på beina igjen og fikk stablet sammen en rimelig grei høstsesong. Ved sesongslutt, endte laget opp på en godkjent 6. plass, med trygg avstand til nedrykk. 2015 ble med andre ord et lite tilbakeskritt etter flere år med jevn fremgang.

Linker fra Fosna-Folket

• Fjeldvær flørter med KIL/Hemne
• Tøff motstand for Åfjord
• Tror på avansement i cupen
• Cupdrømmen brast for Vanvik
• Vanvik reddet uavgjort i serieåpningen
• Sen scoring hindret Vanvik-seier
• Solstad fikset Vanvik-seier
• Vi ble “rævkjørt”
• Tabbemål ødela for Vanvik
• Bjørgan gikk bananas etter vinnermålet på overtid
• Solstad scoret ekte hattrick i storseier
• Knepent bortetap for Vanvik
• Skadepreget Vanvik tapte mot serielederen
• Håkon (15) blir RBK-spiller
• Seier i oppgjør med to røde kort og to straffespark
• Håkon spilte mot Premier Leagueklubber i England
• Vanvik tapte 17-2
• Uavgjort etter pangstart
• Storseier for Vanvik
• Gikk på tap etter utvisning og flere straffespark
• Vi gleder oss til lokaloppgjørene
• Føler jeg har utviklet meg som spiller

Tabell

Kamper & resultater

Etter to året gav duoen Stegavik og Hammernes trenerstafettpinnen videre til nok en rutinert Vanvikduo i Kristoffer Fjeldvær og Kaj-Vidar Sandvold. Laget fikk også en solid rekke forsterkninger fra Rissa i Oskar Evjen Seim, Eirik Sylthe og Stian Darell. Målet var å ta nye steg og kjempe på øvre halvdel av tabellen.

Tradisjonen fra de foregående år med treningsleir i utlandet ble fulgt opp med en ny tur til det tyrkiske riket. Som en kuriositet møtte Vanvik et knallsterkt Georgisk toppdivisjonslag i Dinamo Batumi, da den opprinelige tyske motstanderen trakk seg fra kampen. På tross av et tøft 16-0 tap, ble det en morsom opplevelse for spillerne på en strøken gressmatte med en høy rangert dommerkvintett.

Sterke resultater i sesongoppkjøringen ga også selvtillit i gruppen inn mot seriestarten. Vanvik fikk en god åpning og hang lenge med topplagene Kvik og Strindheim 2 i toppen av tabellen. Inn mot sommeren rykket imidlertid Kvik under ledelse av Rosenborglegenden Bjørn Hansen fra, men Vanvik fortsatte å kjempe blant de beste på tabellen og knivet om den andre opprykksplassen lenge. En sterk dobbeltseier mot Røros og hjemmeseier mot forhåndsfavoritt Meldal førte blåtrøyene for alvor inn i opprykkskampen, men tap for serievinner Kvik og Strindheim 2 medførte at avstanden til de to lagene foran ble for stor.

En bunnsolid 3. plass var imidlertid godt innenfor forventningene og laget var spesielt sterke på hjemmebane med 9 seiere 1 uavgjort og kun 1 tap. Robert Solstad ble toppscorer med 15 fulltreffere.

Linker fra Fosna-Folket:

• Neset tuktet fosningene
• Et lag vi bør slå
• Her sender Fjeldvær Vanvik til himmels
• Vanvik tapte i Meldal
• Endelig holdt vi nullen
• Poengdeling i Bessaker
• Blir Flå flådd?
• Tre mål på åtte minutter
• Et lag vi bør slå på “myra”
• Mistet seieren på overtid
• Sjekk hvem Fosen-trenerne tror vinner Fotball-VM
• I kveld er vi underdogs
• Hansen og co ble for sterke
• Her kriger Solstad inn vinnermålet
• Ranheim utklasset Åfjord
• Sjekk status i “silly season” på Fosen
• Byttet hele laget i andre omgang
• Vi kommer med 12 mann
• Brassesparket inn seiersmålet
• Selvmål avgjorde Vanvik-kamp
• Meldal må slås
• Ble som håpet mot Meldal
• Skadekrise for Bjørgan før lokaloppgjøre
• Målfest i Vanvikan
• Sønn til Bjørgan-legende punkterte kampen
• Nå lukter Vanvik på opprykk
• Vanvik ydmyket Byneset
• Vanvik fikk hjelp i opprykskampen
• Nå kan Vanvik trolig glemme opprykk
• Vanvik vant toppoppgjøret
• Vanvik sikret 3. plassen
• Vanvik avgjorde på overtid
• Flyttet fysisk hinder for å spøle opp fotballbane

Tabell

Kamper & resultater

Etter opprykket i jubelåret 2012 ventet en ny og tøffere hverdag i 4. divisjon. Duoen Tore Stegavik og Ronny Hammernes fortsatte som hovedtrenere og fikk med seg tilnærmet lik spillertropp med godt påfyll av nye ungdommer fra egne rekker i Martin Hammernes, Joachim Myran, Morten Raudberget, Erlend Buaune, Ørjan Kjeldsli og Emil Brødreskift.

Treningsleiren fra 2012 ble fulgt opp med en ny utenlandstur, denne gang til Tunisia, hvor laget fikk brynet seg på internasjonal mostand.

Det unge og fremadstormende Vanviklaget ble spådd en trygg plassering på 8. plass i forkant av sesongen av NordicBet og treningskampene tydet på at laget kunne bite godt fra seg også et hakk lengre opp i seriesystemet.

Som et av få gjenværende gresslag i Trøndelag, ble det mange bortekamper for Vanvik i starten, noe som ga et ekstra tøft møte med 4. divisjon. 3 strake tap, ble fult opp av to uavgjorte kamper før første seier kom i første hjemmekamp på Skavelmyra med seier over Verdal 2. Deretter fulgte en rekke tap iblandet en og annen poengdeling. Ved ferien lå Vanvik for alvor nede i nedrykkssumpa, men når hjemmekampene kom på rekke og rad utover høsten fikk Vanvik fart på maskineriet. En solid høst resulterte i 9. plass og fornyet kontrakt.

Linker fra Fosna-Folket

• Fosen mot Nord-Trøndelag
• Best av fosenlagene
• Holder Bjørgan som favoritter
• Serieåpning for 4. divisjon
• Tøff åpning for Vanvik
• Tapte på overtid
• Første hjemmekamp
• Tafatt forestilling
• Tøff nøtt for Åfjord
• Jakter på seier
• Sterkt av Vanvik
• Tre viktige poeng til Bjørgan
• Vanvik gikk på nytt tap
• Sjanserikt lokaloppgjør

Tabell

Kamper & resultater

2012 er et merkeår i klubbens historie. Entusiasmen sydet i bygda i påvente av ferdigstillingen av idrettslagets nye storstue Vanvikanhallen. Klubben fikk sin egen klubblåt signert av duoen Petter Rasmus og Børge Rømma. Seniorlaget startet en ny tradisjon med treningsleir i utlandet, og tilbrakte vinterferieuken på et særdeles vellykket opphold i Tyrkia. Steinar Hansen ledet troppene på treningsleiren, men overlot roret til tospannet Tore Stegavik og Ronny Hammernes i den hjemlige serien.

Håvar Hammer, Jim Martin Berg, Håkon Kvithyll, Idar Frengen og Aksel Sørloth bidro til å fortsette ungdomsrevolusjonen og skapte god bredde i troppen.

Målet var å kjempe om opprykk, og jommen sa jeg smør. Vanvik skjøt ut av startblokkene og så seg aldri tilbake. Laget var ubeseiret på de første 12 kampene, hvorav kun 1 uavgjort, før de møtte Rissa nærmest til seriefinale i 12. runde. Rissa hadde hengt bra med i hælene på Vanvik gjennom hele sesongen, men seier til Vanvik ville i praksis avgjøre kampen om tittelen til Vanviks fordel. Vanvik knuste rivalen hele 6-0 og hadde halvannen fot i 4-divisjon. I påfølgende kamp mot Ørland virket det som lufta hadde gått litt ut av ballongen, og ørlendingene påførte Vanviks eneste tap for sesongen. 3 runder før slutt var det duket for et nytt lokaloppgjør og premissene var klare. Dersom Vanvik sikret seieren mot nabo Leksvik og Rissa samtidig avga poeng mot Ørland, var 1. plassen sikret. Leksvikkampen startet imidlertid trått for Vanviks del som lå under 2-0 etter halvtimen spilt. Vanvik snudde imidlertid kampen og vant til slutt 3-6. Da meldingene kort tid etter kampslutt kom om at Ørland hadde feid Rissa av banen med 6-0, kunne Vanvik slippe jubelen løs og feire et nytt opprykk.

I sluttspillet i kretsmesterskapet tok Vanvik seg til finalen etter seier mot Innherred. En svak kamp hjemme mot Buvik 2 i finalen og tap 2-6 gav blåtrøyene et særdeles vanskelig utgangspunkt foran returoppgjøret. Vanvik ga bånn gass i bortekampen, men kampen endte med kun 3-1 seier og Buvik 2 sikret kretsmestertittelen.

2012 i tall & fakta

Vanvik vant som kjent 5 div. avdeling 2 med 49 poeng på 18 kamper. Dette tilsvarer et poengsnitt på 2,72 poeng pr kamp, noe som er klart høyest i hele Trøndelag. Nærmest kom KM-finalemotstander Buvik 2 med sine 2,31 poeng i snitt.

Vanvik scoret 77 ganger på sine 18 kamper i år, et snitt på 4,28 mål pr kamp. Kun Ørland og Tydal har scoret flere mål en Vanvik i årets sesong. Ørland endte med 80 mål på 18 kamper, mens Tydal endte med sterke 84 mål på 18 kamper. For Tydals del er nok sjokkresultatet på 29-0 hjemme mot Glimt årsaken til den gode statistikken, mens Ørland sikret seg en sterk 16-1 seier hjemme mot Kolstad 2. Vanviks største seier er forøvrig 10-0 seieren hjemme mot Kolstad 2. Totalt sett har et lag scoret 10 eller flere mål i en og samme kamp imponerende/skremmende 17 ganger i årets 5. divisjon i Trøndelag. Den nevnte kampen mellom Tydal og Glimt er selvfølgelig årets største seier.

Vanvik slapp inn 20 scoringer i årets sesong, et snitt på 1,11 mål. Kun Byneset slapp inn færre med sine 19 baklengs. Vanviks målforskjell med 57 pluss mål er klart best av alle lag, mens Glimt, ikke overraskende ligger på bunnen av målforskjelltabellen med sine 123 minusmål og en total målforskjell på 14-137. Å være keeper på Glimt har nok ikke vært en hyggelig opplevelse i år.

Spillerstatistikker

Årets målmaskin og toppscorer ble Robert Solstad for Vanviks del. Solstad bombaderte inn hele 28 scoringer i løpet av seriekampene og ytterligere 4 i sluttspillet. I nyere tid er det kun Ørjan Dahl med sine 32 seriescoringer i 2002 som har scoret flere i en og samme sesong. Dagens trener Tore Stegavik endte med 27 scoringer på 20 kamper i storsesongen i 1987, mens Kaj-Vidar Sandvold og Frode Saghaug begge har 24 nettkjenninger hver fra henholdsvis 1989 og 2002-sesongen. Statistikken er ført fra 1985 frem til i dag.

Årets stjernespiller ble uten tvil Martin Fjeldvær med sine 27 stjerner gjennom sesongen inkludert sluttspillet. Etter Martin fulgte toppscorer Solstad med 19 stjerner og stopperbautaen Kristian Lyng-Jørgensen med 16 stjerner.

Martin Fjeldvær troner også øverst på servitørlisten med sine 21 målgivende i seriespillet og ytterligere 2 i sluttspillet. Stian Rosvoldaune 8 (1), Robert Solstad 7 (1) og Ronald Gangstøe 7 (1) fulgte nærmest.

På poengtoppen ble det ike overraskende Robert Solstad som stakk av med seieren. Etter to poeng per mål og 1 poeng per målgivende endte Solstad opp med 63 poeng samt 9 fra sluttspillet. Nærmest kom hovmester Martin Fjeldvær med sine 45 (4) poeng.

På den litt mindre hyggelige statistikken endte Aleksander Solheim opp som klubbens råtass etter å ha tradisjonen tro blitt utvist i årets siste kamp. 1 rødt og 3 gule kort ble nok til å ta toppen av råtasstabellen foran Jim Martin Berg som endte med 1 kort av hver fargenyanse.

Stian Solstad ble eneste spiller til å spille samtlige minutter på 1. laget i årets sesong. Totalt hadde stopperkjempen 1890 minutter pluss tilegg gjennom årets sesong. Solstad har dermed spillt nærmere et og et halvt døgn med fotballkamp i år. Martin Fjeldvær fulgte nærmest med sine 1875 minutter og tvillingbror Robert med sine 1836 minutter.

Linker fra Fosna-Folket

• Jevnt lokalderby
• Hjemmeseier i lokaloppgjør
• Femte seier på rad
• Vanvikanhallen åpner om to uker
• Knusende seier
• Sesongens første tap
• Kan sikre seriemesterskapet
• Oppgjørets time
• Sikret seriegullet
• Til kretsfinale
• Finale i flomlys
• Et dårlig utgangspunkt
• Forspranget ble for stort

Tabell

Kamper & resultater

Etter tre år ved roret takket Jørn Ove Rønning for seg og ga stafettpinnen videre til Steinar Hansen som hovedtrener. Med seg som assistent fikk han ringreven Ronny Hammernes. Aslak Vardenær (Rissa) Kristian Lyng-Jørgensen (Svorkmo) samt lovende unggutter i Erlend Hermstad, Stian Rosvoldaune, Henrik Askheim og Jørgen Wanvik hadde sluttet seg til troppen. Med andre ord en fortsatt svært så ung tropp.

Nok en gang varierte resultatene for Vanviklaget, men det ble tettere mellom 3-poengerne enn i 4. divisjon de foregående sesongene. Høydepunktet ble en finfin 0-7 seier borte mot Lierne, selv om trener Hansen ble bitt av huggorm i forbindelse med kampen. På minussiden ble to lite hyggelige tap mot nabo og rival Leksvik.

Totalt sett ble sesongen et skritt i riktig retning og med mange unge lovende i positiv utvikling og som en god grunnmur å bygge videre på for sesongene som skulle komme.

Linker fra Fosna-Folket:

• Berget ett poeng i Steinkjer
• Vant på hjemmebane
• I gang med flerbrukshall

Tabell

Kamper & resultater

Igjen var det tid for endring i seriesystemet og det var klart allerede før sesongstart at kun de 3 beste ville berge plassen i 4. divisjon. Topp 3 ble det naturlige målet, selv om resultatene fra de foregående sesongene skulle tilsi at dette ble vanskelig. Jørn Ove Rønning fortsatte i trenervervet i sin tredje sesong på rådet over mye av den samme spillertroppen fra året før. Ronald Gangstøe (Rissa) og Magnus Skånøy (tilbake fra jobb) forsterket stallen.

Igjen ble det varierende resultater for Vanviks del og Vanvik klarte aldri å kjempe om de tre øverste plassene. Etter 16 kamper og avsluttet sesong, var tallenes tale klare. Vanvik på 6. plass måtte ta turen ned i 5. divisjon, en justering Vanviks unge mannskap kunne ha godt av.

Linker fra Fosna-Folket

• Uavgjort i Bessaker
• Ulike meninger om fotballnivå

Tabell

Kamper & resultater

Jørn Ove Rønning gikk på sin andre sesong som Vanviktrener. Nok en gang var Vanviklaget preget av utskiftninger. Thomas Arntzen (Freidig), Kenneth Lund (Freidig), Edgar Blomsø (lagt opp), Kristian Ness (Leksvik), Remi Lyshaug (lagt opp, Jonas Denstad (jobb) og Magnus Skånøy (jobb) hadde alle forlatt klubben, mens Stian Solstad (Stadsbygd), Aron Hjellup (Leksvik), Borgar Hindrum (egen klubb), Martin Fjeldvær (egen klubb) og Stian Stegavik (tilbake fra skade) hadde sluttet seg til Rønnings rekker. Steinar Hansen ble også hentet inn for å bistå spillende trener Jørn Ove Rønning fra sidelinjen.

Rønning startet på mange måter på nytt med å meisle inn en tydelig spillestil, og med et ungt mannskap var fjorårets ambisjoner om opprykk senket, samtidig som den skuffende 08-sesongen skulle revansjeres.

Vanvik fikk en god åpning, og måtte helt til 6. serierunde før første tap ble registrert i protokollen. Arnt Erik Wenaas var meget sterk for Vanvik i første halvdel, og skulle vise seg å bli et stort savn når utover høstsesongen. Wenaas reiste tilbake til sine hjemtrakter i Kristiansund i sommerpausen. Uten Wenaas mistet Vanvik mye kreativitet og mål, og det ble en blytung høst for Vanviks del.

En god vårsesong berget sesongen totalt sett og laget tangerte fjorårets 7. plass til slutt, akkurat over streken for å unngå nedrykk.

Linker fra Fosna-Folket

• Jevnspilt mellom FK Fosen og Vanvik
• Særdeles målrik serierunde

Tabell

Kamper & resultater

Foran 2008-sesongen var det store forandringer i Vanvik. Naboklubben Stadsbygd som hadde forsøkt å gjenreise sitt seniorlag de siste sesongene måtte kaste inn håndkleet og inn mot sesongstart var det tett dialog mellom Vanvik, Stadsbygd og Leksvik om et samarbeid. Leksvik valgte å trekke seg ut av samarbeidet, men Vanvik og Stadsbygd ble enige om å bygge videre på mange års samarbeid innen ungdomsfotballen og Stadsbygd støttet opp under Vanvik som satsningsklubb på herresiden. Robert Solstad, Kenneth Aasan, Stefan Hansen, Joachim Dalum Hermstad og Hallvard Hermstad kom alle fra Stadsbygd. I tillegg sikret klubben seg spennende tilvekster i Ole Christian Hovstein (Leksvik), Jonas Denstad (Nidelv) og Magnus Skånøy (Rissa). Vegar Aaring, Robert Killingberg og Marius Korshavn hadde derimot forsvunnet fra klubben for sine videre studier.

Jørn Ove Rønning tok på seg treneroppgaven og med en langt bredere tropp enn på lenge, valgte Vanvik for første gang på mange år å stille 2 seniorlag. – Målet er opprykk, kom det kontakt fra spillende trener Rønning i samtale med lokalavisen før seriestart. – Vi har trent veldig bra i vinter. Det har vært godt oppmøte og god disiplin i gruppa. Vår styrke er at vi er bra trent og har en god moral i laget, konstaterte Rønning. Den nybakte trenere hadde store ambisjoner om å få innført et tydelig spillemønster alle spillerene kunne kjenne seg igjen i.

De gode tendensene fra sesongoppkjøringen skulle uteble derimot når seriespillet startet. På de 6 første kampene stod Vanvik med fattige 4 poeng, og målet om opprykk var allerede knust. Resultatene bedret seg imidlertid noe, men laget varierte stort i prestasjon gjennom hele sesongen. Etter 18 kamper og ferdigspilt sesong stod laget igjen med 22 poeng og en 7. plass. Langt under det man hadde forventet og målsetning om å klare.

Linker fra Fosna-Folket

• Vanvik banket tamt Ørlandslag
• Knuste studentene
• Ørland ned, Vanvik berget

Tabell

Kamper & resultater

Inge Lindseth gikk på sitt andre år som Vanviktrener, et lag i store foranderinger. – Før sesongen var målsettingen å komme blant de 3 beste. Nå må vi revurdere litt. Jeg ser dette målet som lite realistisk etter alt som har skjedd, uttalte Lindseth til lokalavisen før seriestart. Hele angrepsrekka hadde forsvunnet siden forrige sesong. Veteranene Tore Stegavik og Frode Saghaug hadde lagt skoene på hylla, og Nils Arild Harøy var ute for resten av sesongen med langtidsskade. Det så allikevel ikke helsvart ut for Vanviks del. Arnt Erik Wenaas (Dahle), Kristian Beyer (Remyra), Kent Ringstad (Mosvik) Vegar Aaring (Leksvik) var nye fjes i troppen. I tillegg var det spennende tilvekster fra egne rekker i Håkon Fjeldvær, Stian Stegavik, Johannes Hindrum og Kristian Ness. En real forsterkning var også den hjemvendte sønn Jørn Ove Rønning som hadde flyttet tilbake til Vanvikan å avsluttet fotballkarrieren i Sandefjord.

Vanvik stilte jevnt med 19-20 mann på trening i perioden ut februar, men oppmøte fikk en real knekk når laget kom til mars måned. -Det samme skjedde i fjor, poengterte trener Lindseth og stilte spørsmålstegn om troppen var godt nok trent i henhold til ambisjonene om å hevde seg i toppen.

Resultatene i innledningen av sesongen stod i stil med oppmøte. Mildt sagt særdeles varierende. Inn mot sommerferien fikk derimot Vanvik dreis på sakene og sikret seg en sterk seiersrekke. Steinkjer 2 og Henning seilte litt i fra i toppen, men Vanvik fortsatte på seiersporet og gjennomførte en sterk høstsesong.

Den negative trenden i forhold til treningsoppmøte fortsatte gjennom sesongen, men når regnskapet skulle gjøres opp ved sesongslutt, var målsettingen innfridd og Vanvik sikret seg 3. plassen på tabellen.

Tabell

Kamper & Resultater

Etter kun et år som trener måtte Kalle Wenes takke for seg grunnet jobbsituasjon. Vanvik gikk for samme oppskrift og hentet Trondheimsmannen Inge Lindseth. Laget var relativt uforandret fra 05-sesongen, hvor Geir Johnny Rolitrø (Rissa) ble erstattet med Robert Killingberg (Leksvik).

Vanviklaget fikk en tung start og stod bokført med tre strake tap innledningsvis. Deretter kom tre strake seiere. Resultatene svingte gjennom hele sesongen, og et Vanviklag som hadde ambisjoner om å kjempe høyt opp på tabellen etter fjorårets 3. plass befant seg raskt i nedrykkstriden mot slutten av sesongen. I nest siste serierunde sikret imidlert laget plassen og fikk fornyet konkrakten i 4. divisjon.

Avisutklipp & bilder

Tabell

Kamper & resultater

Da Kaj-Vidar Sandvold valgte å gi seg som trener etter 3 år i førersetet, valgte klubben å søke etter impulser utenifra og Ørlendingen Kalle Wenes kom inn. Et naturlig generasjonsskifte etter nedrykket i 2003 preget laget og Vanvik stilte med et ungt og lovende mannskap. Den sterke 81-generasjonen fra Vanvikan hadde mange lovende talenter som laget skulle bygges rundt. Lagets viktigste spiller, Ørjan Dahl, hadde forsvunnet til Charlottenlund, mens Jan Arve Aalberg hadde kommet til fra Rissa.

Trener Wenes uttalte til Fosna-Folket i forkant av sesongen at målet var å bli topp 5 på tabellen.

Vanvik startet godt og var ubeseiret på de første 6, før det ble tre tøffe kamper og tap mot Ranheim 2 (8-2), Steinkjer 2 (0-7) og Vuku (3-0).

En solid høstsesong sikret Vanvik imidlertid en solid 3. plass bak suverene Vuku og Ranheim 2 på topp.

Fyrtårnet Nils Arild Harøy ble lagets toppscorer med 14 fulltreffere.

Avisutklipp & bilder

Tabell

Kamper & resultater

Etter et kortvarig opphold i 3. divisjon hadde Vanvik ambisjoner om å kjempe seg tilbake og hevde seg helt i toppen av 4. divisjon i 2004. Kaj-Vidar Sandvold var trener for tredje år på rad og mønstret et ungt og lovende mannskap bestående av stort sett de samme spillerne som var med i 3. divisjon året i forveien.

Prestasjonene og resultatene svingte derimot stort for Vanviks del, og det ble tidlig klart at blåtrøyene ikke maktet å henge med helt i toppen. Midtveis i sesongen oppsumerte Kjell Dahle i Fosna-Folket med at Vanvik var årets største skuffelse. Etter uavgjort, 2-2, mot et eldgammelt Øyalag på hjemmebane konkluderte Dahle med at dersom Vanvik hadde prestert som i opprykkssesongen 2002 ville Øya tatt ferga ti over 8 tilbake igjen. Det vil si i pausen. Denne gang så derimot gjestene sitt snitt til å holde ut hele kampen og ta med seg et poeng hjem i samme slengen.

Trener Sandvold uttalte mot slutten av sesongen at laget ikke var gode nok for å hevde seg i toppen mentalt og at det virket som laget slet med motivasjonssvikt i annenhver kamp. Seriøsiteten er ikke som i gamle dager og ringreven Sandvold konkluderte med følgende dom over Fosenfotballen: Det er ingen klubber på Fosen som driver med trening som vi gjorde før. Seriøsiteten er helt borte, og da kan man ikke forvente noe annet enn ujevn kvalitet fra kamp til kamp. Skal man prestere jevnt, må man trene, og det er det ingen her ute som gjør.

Selv om det midtveis i sesongen så litt stygt ut og det ble stillt spørsmål om Vanvik kunne rykke ned, reiste blåtrøyene seg mot høsten og klatret til en 6. plass a poeng med Ranheim 2 som endte på 3. plass.

I 2004 ble også kommunens første ballbinge reist i Vanvikan. Ballbingen ble bygget ved skolen til en kostnad på 450.000. 200.000 av disse var tippemidler, resten bidrog kommune, Rosenborg BK, Gjensidige Nord, DNB og Lynggruppen med. Ballbingen ble reist etter uttallige dugnadstimer fra idrettslag og fotballavdeling og ble åpnet med brask og bram 26. oktober med celebert besøk fra blant annet Rosenborgkeeper Jørn Jamtfall.

Avisutklipp & bilder

Tabell

Kamper & resultater

Kaj Vidar Sandvold fortsatte ved roret etter jubelsesongen 2002. Laget hadde blitt forsterket med Rune Kasseth sin hjemkomst fra Australia og målsetningen var en trygg plassering midt på tabellen. Trener Sandvold hadde et klart svar da lokalavisens utsendte spurte om målsetningen. “Det er å ta 30 poeng, det holder til en plass midt på tabellen. Da må vi ta poeng i flere kamper enn i de vi ikke tar poeng i,” uttalte Sandvold.

Desverre gikk det ikke helt etter planen for Vanviks del. På tross av en sterk poengdeling borte mot vanskelige Verdal i serieåpningen, fikk våre gutter det tøfft i møtet med 3. divisjon. Den største nedturen kom i hjemmekampen mot Vinne, da Vanvik gikk på et tungt 1-10 tap. Noen lyspunkter ble det riktignok, og seieren 2-1 over rivalen Rissa var nok et av årets store høydepunkt. Det ble en thriller til siste kamp om Vanvik skulle berge plassen, men 2-1 tap borte mot Malvik i siste serierunde ble avgjørende og sendte Vanvik tilbake til 4. divisjon igjen. Trener Sanvdold oppsumerte med manglende glød og innsats som forklaring på hvorfor mannskapet som valset over alt og alle i 4. divisjon året før ikke klarte å henge med på nivået høyere.

Frode Saghaug ble lagets toppscorer med 11 fulltreffere mens Ørjan Dahl stod for 7 nettkjenninger i 2003. Til sammenligning hadde duoen 56 mål til sammen i 2002.

Avisutklipp & bilder

Tabell

Kamper og resultater

Kaj Vidar Sandvold overtok trenerroret fra Tore Stegavik og med spillere som Pål Vidar Hagen, Ronny Hammernes, Frode Saghaug, Kristoffer Fjeldvær og Ørjan Dahl tilbake i blått, var det et optimistisk Vanviklag som skulle revansjere den dårlige 2001-sesongen. Forvetningene var nok allikevel relativt aventende og mange var usikre på hvor sterke Vanviks mannskap var.

De blåkledde banket til fra første kamp og så seg aldri tilbake igjen. 2-8 borte mot Stiklestad i serieåpningen ble fulgt opp med sterke 2-6 borte mot Bjørgan. Frode Saghaug var meget godt fornøyd med serieåpningen og uttalte følgende til lokalavisen: ” Vi har fått en bra start på sesongen. Vi er en artig gjeng som trives med å spille fotball sammen. Det er bra med folk på trening, og trener Kaj Vidar Sandvold har mye å lære bort. Det ligger an til et trivelig år.”

Vanviks seiersrekke stoppet ikke der og etter 7 kamper kunne Fosna Folket igjen trekke fram James Bond metaforene. Denne gang til “Vanvik – med rett til å vinne” etter 7 strake seiere innledningsvis. Sesongens høydepunkt ble 17-0 seieren hjemme mot Stiklestad og hele 13 mål etter sidebytte. 3 runde før slutt var opprykket et faktum og Vanvik skulle paradere inn seier i de tre siste kampene for å fullføre en perfekt sesong. Det holdt i to og en halv kamp. I siste serierunde ledet Vanvik 3-1 til pause og jubelen stod høyt i taket i Garderobeanlegget på Skavelmyra. I andre omgang slo motstander Vuku hardt tilbake og sikret seg til slutt seieren 3-5.

Med tabellseier ventet sluttspill om kretsens pokal. Første semifinale endte med 4-1 tap borte mot Sokna, men en sterk 7-0 seier på hjemmebane sikret finalebilett. I finalen i Abrahallen ble Røros et hakk for sterke og vant 5-1. 2002-sesongen vil allikevel stå som en av de beste i klubbens historie. Vanvik endte med imponerende 103 mål og kun 31 baklengs. Ørjan Dahls 32 fulltreffere på en og samme sesong er det høyeste som er registrert i nyere tid i klubben. I tilegg scoret Frode Saghaug 24 mål og Rainer Storheil 11 mål i samme sesong.

Avisutklipp & bilder

Tabell

Kamper og resultater

Trenerduoen Kristoffer Fjeldvær og Tore Stegavik signaliserte begge at de ønsket å trekke seg tilbake etter 2000-sesongen. Sistnevnte snudde derimot på flisa og valgte å ta en sesong til, denne gang alene om ansvaret. Sentrale spillere som Frode Saghaug, Ronny Hammernes, Pål Vidar Hagen og Kristoffer Fjeldvær la opp mens ungutten Håvard Tysdal skiftet beite til naboklubben Rissa. Dette fikk selvfølgelig betydning for målsetningen, men trener Stegavik hadde likevel god tro på at klubben skulle bite godt fra seg i 4. divisjon. “Vi sier som vi har gjort i alle år, vi skal ha det artig på banen, komme lengst mulig opp på tabellen, vi tar en kamp av gangen, og vinner vi hjemmekampene, da får vi en bra sesong.”

Det ble derimot en tung start for det nye Vanvikmannskapet. På de syv første kampene stod Vanvik bokført med 0 seiere 0 uavgjorte og 7 tap. Dette fikk Fosna-Folket til å hente frem James Bond-metaforene og den legendariske tittelen “Vanvik – med rett til å tape” så dagens lys. Et Vanviklag på vei mot stupet og nedrykk var det derimot ingen som ønsket og utover høsten børstet flere av spillerne som la opp tidligere, støvet av skoene og gjorde et aldri så lite comeback for å redde gamleklubben. Ørjan Dahl kom også tilbake fra Strindheim og ble svært avgjørende for Vanviks gode høstsesong og skal ha mye av æren for at de blåkledde berget plassen i 4. divisjon. Til slutt ble målforskjellen avgjørende og Vanvik fikk fornyet kontrakt med 4 mål bedre målforskjell enn Heimdal. Toppscorer Ørjan Dahls 12 nettkjenninger i høstsesongen ble dermed svært viktige for Vanvik.

Avisutklipp & bilder

Tabell

Kamper og resultater

Den spillende trenerduoen Kristoffer Fjeldvær og Tore Stegavik gikk på sin andre sesong med mål om å forbedre 4. plassen fra året før. Med tanke på direkte opprykk for både lag 1 og 2 på tabellen, var dette en naturlig målsetning. Ørjan Dahl (Strindheim), Anton Kopreitan (Leksvik), Christian Wee (Leksvik) og Kenneth Røstad (lagt opp) forlot alle klubben, mens Einar Buaune (HIL/Fevåg), Anders Moksnes og Christian Zachariassen kom inn på laget. På tross av at klubbens toppscorere (Wee og Dahl) forlot klubben, hadde Fosna-Folkets Frode Lund stor tro på opprykk for Vanvik. “Vanvik har før blitt betegnet som et heislag av undertegnede, og det står fortsatt ved lag. De er akkurat for gode for 4. divisjon, men mangler det stabile for 3. divisjon. Spådommen i år er at Vanvik rykker opp, men sliter med å holde seg i 3. divisjon, hvis alt er normalt rundt Skavelmyra, og det har vi tro på.” Dette uttalte lokalavisens sportsjournalist før seriestart.

Sesongen startet derimot ikke som verken trenerdueon Fjeldvær/Stegavik eller Fosna-Folket hadde håpet og trodd. Vanvik slet voldsomt innledningsvis og ambisjonene om opprykk måtte raskt legges til side. Blåtrøyene fikk etter hvert i gang maskineriet og utover høsten ble poengfangsten langt bedre. En god avslutning endte med 4. plass, men med tre Fosenlag foran seg på tabellen.

Ringreven Ronny Hammernes ble toppscorer med 14 netkjenninger, foran Nils Arild Ha (9) og Tore Stegavik (7).

Avisutklipp & bilder

Tabell

Den spillende trenerduoen Kristoffer Fjeldvær og Tore Stegavik overtok roret etter Håvard Fjeldvær og Vanvik hadde store ambisjoner om å kjempe helt i toppen av tabellen. “Vi skal ha det artig og vi skal vinne. Vi bør ligge blant de fire-fem beste på sluttabellen, det bør også holde til å bli beste lag fra Fosen i 4. divisjon,” sa Kristoffer Fjeldvær den gang til lokalavisens utsendte i forkant av sesongen. Vanvik hadde klart å beholde spillergruppen fra året før, i tilegg til å sikre seg solide forsterkninger i Christian Wee og Hans Christian Aasen. Talentene Håvard Tysdal, Børje Hauknes, Øyvind Hermstad og Hallvard Solem hadde også tatt steget opp fra egne aldersbestemte lag.

Vanvik fulgte opp sine målsetninger og hang med i teten gjennom hele sesongen. Buvik var det derimot ingen som kunne gjøre noe med, og de gukledde fra Skaun sikret seg etter hvert et solid forsprang på tabelltoppen. Det var derimot langt jevnere om 2. plassen som også sikret opprykk. For Vanviks del ble det en thriller helt til siste serierunde. Premissene var klare. Vanvik måtte slå Munkholmen og Bjørgan ta poeng fra Hommelvik 2/Malvik 2. Desverre klarte verken Vanvik eller Bjørgan sin oppgave og Vanvik endte til slutt på 4. plass bak både Hommelvik 2/Malvik 2 og Munkholmen.

Christian Wee ble lagets toppscorer med sine 10 mål, en nettkjenning mer enn Ørjan Dahls 9 scoringer.

Avisutklipp & bilder

Tabell

Kamper og resultater

Håvard Fjeldvær tok sin tredje sesong som trener og uttalte før sesongen at det viktigste målet var å spille underholdende og god fotball. Et eventuelt opprykk måtte komme som en bonus. Lokalavisens utsendte støttet opp rundt målsetningen og mente laget kunne være tilbake i 3. divisjon før de selv ante. Vanvik ble betegnet som mer gjennombruddshissige og bedre enn tidligere.

Jan Arve Aalberg (Rissa), Christian Wee (Leksvik), Hans Kristian Aasaen (Leksvik) og Frode Hammerold (Leksvik) hadde alle forlatt klubben, mens Rainer Storheil, Frode Saghaug og Geir Solem hadde komme til sammen med ungguttene Nils Arild Harøy, Håvard Tysdal og Roger Martinsen som hadde tatt steget opp.

Vanvik fulgte opp med en god sesong og flere sterke resultater i henhold til spådommene, men tap mot både Bjørgan og i toppoppgjøret mot Frøya mot slutten av sesongen knuste Vanviks opprykksdrøm.

Trener Fjeldvær oppsummerte at laget hadde gjort en overraskende bra vårsesong, og at det er skuffende at Vanvik ikke klarte å stå distansen helt ut. Høstsesongen stod ikke til forventningene og laget var ikke stabilt nok til å ta turen opp i 3. divisjon. Fjeldvær meddelte også at han etter 3 sesonger som trener var klar til å gi stafettpinnen videre.

Vanvik endte til slutt på 3. plass 9 poeng bak vinnerlaget Glimt. Tore Stegavik og Pål Vidar Hagen ble lagets toppscorere med 11 fulltreffere hver.

Avisutklipp & bilder

Etter en oppgradering av banen på Skavelmyra skulle endelig Vanvik få spille sine hjemmekamper på Skavelmyra igjen, etter å ha lånt bane av Stadsbygd foregående sesong. Håvard Fjeldvær var inne i sin 2. sesong som trener og målet var å vinne halvparten av hjemmekampene og ta vare på spillegleden fra fjoråret. Klubben hadde mistet forsvarstalentet Jørn Ove Rønning til Strindheim, men fått inn flere kvalitetspillere i Jan Arve Aalberg (Rissa), Christian Wee (Leksvik) og Hans Kristian Aasaen (Lesvik) for å fylle tomrommet. Konklusjonen fra trener Fjeldvær: Vi stiller like mannsterke som i fjoråret, med en aldri så liten nivåheving av hele mannskapet.

Det ble en åpen sesong, hvor alle slo alle, og hvor Vanvik hadde flere gode resultater. 8-2 i åpningskampen mot Verdal ga håp om å sikre kontrakten i 3. divisjon. En knallsterk 13-0 seier over Steinkjer 2 på grusbanen i Vanvikan var også et av høydepunktene.

Dessverre ble det også en del tap for den gang Fosens beste lag, og med tap for Vinne i en klassisk sekspoengskamp mot slutten av september begynte for alvor nedrykksspøkelset å melde seg på.

Sesongen endte i en nervepirrende avslutning hvor Vanvik var avhengig av å slå Tranabakken i sin siste kamp samtidig som Vinne måtte avgi poeng i sin kamp. Vanvik gjorde jobben med seier 6-3, men Vinne sikret seg også 3 poeng, og Vanvik måtte svært skuffet innse at laget rykket ned på dårligere målforskjell.

Tore Stegavik ble lagets toppscorer med 14 fulltreffere, etterfulgt av Christian Wee med 11 scoringer.

Avisutklipp & bilder

Etter to års ekteskap med Leksvik under paraplyen Vikingan, var Vanvik tilbake på fotballbanen som eget lag igjen. De fleste fra Vikingan-laget var fortsatt i klubben med påfyll fra ungguttene Bengt Rognes, Rainer Storheil og Ørjan Dahl. Håvard Fjeldvær var ny trener og var svært fornøyd med treningsoppmøte i sesongoppkjøringen. I en industribygd hvor det er ganske vanlig me både to- og tre-skiftsordrninger, var en oppmøteprosent på 90% smått imponerende. Lagets største oppgave ville imidlertid være å bringe entusiasmen tilbake i bygda, etter at mange hadde mistet interessen under Vikingan-perioden.

Vanvik fikk en god start på sesongen og posisjonerte seg raskt i opprykkskampen. En periode begynte ryktene gå om at dersom laget skulle stå i “fare” for opprykk, skulle de tape kamper for å unngå dette. Trener Fjeldvær avkreftet dette på det sterkeste ovenfor lokalavisen, og understreket at ryktene var på grensen til usportslig opptreden. Vanvik var i en oppbyggingsfase med nytt og ungt lag etter Vikingan-samarbeidet og var rystet over ryktene som gikk. – Er vi gode nok tar vi opprykket med glede, poengterte Fjeldvær.

Vanvik fortsatte å la spillet tale for seg og sikret seg flere gode resultater utover høsten og var i god posisjon med tanke på et opprykk. Etter en bunnsolid 5-1 seier mot Bjørgan sent i september var opprykket et faktum.

Avisutklipp & bilder

I sesong 2 av prosjektet Vanvikan, var det et offensivt Vikingan-lag med ambisjoner om å ta ytterligere et steg i 1995-sesongen. På tross av at både Dagfinn Tangvik og Arnfinn Berget hadde forlatt klubben, var laget fast bestemt på at de skulle være hakket bedre enn fjoråret. Bjørn Augdal fortsatte trenergjerningen fra fjoråret og fikk med seg forsterkninger som Joar Sæter, Lars Arve Nervik, Lars Tangstad, Jomar Rolitrø og juniorene Steffen Dahl, Rune Kasseth og Arnt Bjørnar Bye. Målsetningen var topp 6 og trygg plass i 3. divisjon.

PÅ tross av svake resultater i treningskampene, startet Vikingan brukbart og hadde flere gode resultater utover vårsesongen. Men ikke alt var tipp topp, og den medisinske kompetansen i klubben fikk seg en smell, da måljegeren Tore Stegavik pådro seg en frostskade etter overdreven bruk av is-spray.

Utover sesongen gikk det derimot tråere og laget raste mot bunn av tabellen. I innspurten måtte også laget foreta et trenerskifte, da Bjørn Augdal reiste til Oslo for å ta fatt på sine studier. Kaj-Vidar Sandvold tok på seg oppgaven som spillende trener ut sesongen. En tung avslutning på sesongen endte med nedrykk. Bjørn Augdal oppsummerte i lokalavisen etter sesongslutt at selv om det var mange med gode holdninger i klubben, var det også eksempler på det motsatte. For mange kom på trening for å bli trent, og at grunnlaget i denne omgang for for tynt til å hevde seg i 3. divisjon.

På tampen av året kom også meldingen om at Vikingetiden var over og at Vikingan-samarbeidet mellom Vanvik og Leksvik opphørte. Interessen for lokal-fotballen ble dramatisk redusert i begge bygdene etter sammenslåingen og Vikingan FK ble ikke det flaggskipet i kommunen man hadde håpet på. Den brede spillerstallen smuldret opp og klubbene ble enige om å gå hver til sitt. Vanvik beholdt lagets plass i 4. divisjon, mens Leksvik måtte starte på nytt i bunnen av seriesystemet.

Avisutklipp & bilder

På tampen av 1993 ble det klart at Vanvik og Leksvik gikk sammen og dannet nye Vikingan FK. Den nye klubben overtok Vanviks plass i 3. divisjon og hadde som mål og bli et flaggskip for Leksvik kommune. Med på laget fikk de med seg Bjørn Augdal, med fartstid i Melhus, Ekne og Strindheim, som ny trener. – De gamle vikingers våpen var angrepet, og det skal også bli vårt våpen, uttalte Augdal da han ble presentert som trener. Begge klubbene hadde slitt med rekrutteringen de siste sesongen, og håpet var å skape ny entusiasme og giv med Vikingan FK. Treninger og kamper skulle deles broderlig mellom klubbene og hele 40 spillere var tilgjengelig for spill da sesongoppkjøringen startet. Samarbeidet kom på plass på rekordtid, og selv om entusiasmen opplevdes sterk i begge bygdene var det også delte meninger. Vanvik og Leksvik er tradisjonelt erkerivaler og motsetningene mellom nabobygdene har vært store. Trener Bjørn Augdal manet til tålmodighet med nyskapningen, og understreket at laget trengte tid etter en slik sammenslåingsprosess.

På tross av svake resultater i treningskampene, ble det en pangstart med seier 1-3 borte mot Fram Skatval i serieåpningen. Resultatene i de påfølgende kampene varierte og etter hvert ble det flere tap enn seiere. Laget fikk imidlertid en skikkelig opptur da de tok i mot det engelske topplaget Sunderland til treningskamp på Skavelmyra i juni. For å kunne yte den tradisjonsrike klubben fra balløya best mulig motstand ble laget forsterket med flere spillere fra resten av Trøndelag. Kampen endte smått imponerende uavgjort 2-2 etter scoringer av Frode Saghaug og Strindheimspiller Ronald Wenaas for Vikingan. Brian Atkinson og Kevin Ball sto for gjestenes scoringer. Sunderland-kampen vil for alltid stå som et av de største høydepunktene i Vanvikfotballens historie.

Tilbake i hjemlig serie, virket det som Sunderland-oppgjøret hadde gitt spillertroppen ny energi. Utover høsten bedret resultatene seg kraftig og Vikingan leverte flere sterke resultat utover høsten og sikret fornyet kontrakt i 3. divisjon.

Avisutklipp & bilder

Etter flere sesonger i 3. divisjon avdeling Nord, havnet endelig Vanvik i samme avdeling som de resterende Fosen-lagene, og så frem til en sesong med flere tøffe og spennende lokaloppgjør. – Vi har ønsket dette lenge. Vi tror det blir mye artigere for oss, uttalte lagets nye trener Kaj-Vidar Sandvold. Det ser utvilsomt bra ut for oss i år, fortsatte treneren til lokalavisen. Joar Sæter hadde kommet inn og tatt kommando som midtstopper i laget, og kunne se ut til å bli en viktig forsterkning. Før sesongen hadde laget mistet flere spillere som Brynjar Aune (lagt opp), Johnny Sørloth (Rissa), Bjørn Erik Dragsnes (millitæret), Michael Hansen (Vestbyen) og Egil Hammer. Positivt var det imidlertid at unggutta Pål-Vidar Hagen, Ronny Hammernes og Frode Saghaug tilsynelatende hadde tatt store steg.

Adresseavisen var imidlertid ikke like overbevist og trodde Vanvik ville få en tøff sesong i møte med Sør-avdelingen. I deres tabelltips før seriestart ble Vanvik spådd nederst og mot nedrykk. Serieåpningen mot Tynset endte med en fin 2-1 seier og en lettet trener Sandvold var hoppende glad for en god start på sesongen. Resultatene videre var imidlertid av det noe mer varierende slaget, men Vanvik plukket jevnt og trutt poeng. Positivt var det også at 18-åringen Frode Saghaug så ut til å få et skikkelig gjennombrudd på seniornivå.

Vanvik stablet sammen nok poeng til å ende på 10. plass og unngå nedrykk og sikret dermed fornyet tillit i 3. divisjon på tross av Adresseavisens dystre spådommer før sesongstart. Spillende trener Sandvold ble lagets toppscorer med 7 mål.

Avisutklipp & bilder

Etter å ha sikret ny kontrakt i 3. divisjon etter 1991-sesongen, ble sesongen 1992 innledet med en belønning i form av en England-tur med god hjelp av hovedsponsor Ragnar Lyng i Lung Industrier. Da det så som verst ut mot tappen av sesongen i forkant, fikk Ragnar Lyng innskytelsen om å henge opp en skikkelig gulrot foran nesen på fotballgutta.-  Berger dere plassen, så skal jeg sørge for at dere får en London-tur som belønning, sa Ragnar Lyng. Og London-tur ble det. I tillegg til å overvære kampen mellom Tottenham og Arsenal på White Hart Lane, fikk Vanvikspillerne byttet ut grusbanen i Vanvikan med noe mer kjente Hyde Park som treningsområde for noen økter.

Inn som ny trener hentet klubben Michael Hansen. Med seg fikk han flere nye spillere som Bjørn Damhaug (Leksvik) og unguttene Jørn Ove Rønning og Steffen Dahl fra egen stall. I tillegg gjorde Otto Sund, Egil Hammer og Jarl Magne Larsen alle comeback. – Vi kan ikke legge lista for høyt. Vi tar sikte på å krabbe oppover tabellen i forhold til i fjor, og da skulle midten være realistisk, mente lagets oppmann Dagfinn Kasseth i forkant av sesongen.

Klubbens nestleder, Steinar Saghaug, var samtidig ute i lokalavisen og mente laget følte seg til overs i avdelingsoppsettet. Klubben, som sogner til Nord-Trøndelag, hadde igjen blitt plassert i nord-avdelingen, uten muligheter for å spille lokaloppgjør mot de resterende Fosenlagene.

Etter varierende resultater i treningskampene, åpnet Vanvik med flere gode resultater og seiere over lag som Bangsund, Vinne, Varden og Verdal. Laget som av mange var dømt nord og ned, fikk også sine tap, men klarte å sikre jevnt og trutt med poeng. Ved sesongslutt stod Vanvik bokført med 25 poeng og en trygg 8. plass på tabellen. Kaj-Vidar Sandvold ble nok en gang lagets toppscorer med sine 9 fulltreffere.

Avisutklipp & bilder

Etter opprykket til 3. divisjon herjet det fotballfeber i Vanvikan før seriestarten i 1991. Mange var spente på hvordan Vanvik ville klare seg på et nivå høyere opp i seriesystemet. Laget hadde en tynn spillerstall og med lagets kanskje viktigste spiller, Jomar Langnes, langtidsskadd og ute for sesongen, var det flere som var bekymret. Vanvik hadde imidlertid forsterket seg med keeper Dagfinn Tangvik (Leksvik, Odd Helge Aune (Rissa) og Johnny Sørloth (Rissa). Fra året før hadde imidlertid laget mistet Frank Foss (Rissa) og Jarl Magne Larsen (millitæret) samtidig som duen Egil Hammer og Frank Rygh hadde trappet ned. – Målet for sesongen er å berge plassen i 3. divisjon uttalte oppmann Dagfinn Kasseth før seriestart. På trenersiden fortsatte Andreas Søraker etter suksessen i opprykkssesongen 1990, og valgte også denne gang å gi seg selv en ekstra utfordring med å være trener for to klubber samtidig. Søraker trente både Vanvik og FK Fosen i 1990 og 1991. – Vi må nok satse på et defensivt opplegg og raske kontringer, var planen fra Søraker før sesongstart. Den målhungrige spissduoen Tore Stegavik og Kaj-Vidar Sandvold passet utmerket til denne typen spill mente Vanviktreneren. Lagets største utfordring måtte være å gjennomføre en hel kamp uten down-periodene midt i kampene som hadde preget laget.

Møtet med 3. divisjon ble tøft for Vanviks del som slet voldsomt innledningsvis i sesongen. Noen høydepunkter skulle det imidlertid bli. En solid 7-0 seier mot bunnlaget Sørlia ga sårt tiltrengte poeng på kontoen.

Tradisjonen tro ble det arrangert Fosen Cup for å kåre Fosens beste lag også denne gang, og trener Søraker havnet i den uvanlige situasjon at han var trener for begge lag i Finalen. Dessverre for Vanviks del trakk Fosen det lengste strået etter en nervepirrende thriller av en finale.

Ved sesongslutt stod Vanvik bokført med 18 poeng og 10. plass på tabellen. Dette medførte en ekstra kvalifiseringsrunde for å berge plassen i 3. divisjon. Etter seier mot Heimdal i kvalifiseringen, kunne kun et opprykk for Strindheim til tippeligaen frarøve Vanvik ny kontrakt. Bryne vant imidlertid over de gulkledde fra Trondheim over 2 kamper og Vanvik kunne puste lettet ut.

Avisutklipp & bilder

Etter fjorårets 3. plass var ambisjonene klare i Vanvikan. Målet for 1990-sesongen var opprykk. Tidligere Leksvik-trener Anderas Søraker var på plass som ny trener, en oppgave han kombinerte med å trener Fosen samtidig. – Skal vi rykke opp må vi ha en jevn og god sesong, uttalte Søraker til lokalavisen før seriestart. Den nybakte Vanvik-treneren trakk også fram Ørland som den store favoritten og at resten måtte kjempe om opprykk via 2. plassen på tabellen. Søraker kjørte et knallhardt treningsregime gjennom vinteren, med tøff trening og 4 økter i uken. Før sesongen hadde laget mistet Håvard Fjeldvær (HIL/Fevåg) og Hans Kristian Aasan (Leksvik), men forsterket med unge lovende Pål Vidar Hagen (Leksvik) og de to unge eks-Rosenborgerne Brynjar Aune og Bjørn Erik Dragsnes.

På tross av seier i åpningskampen fikk Vanvik en litt trå start på sesongen og etter 10 serierunder lå laget omtrent midt på tabellen, med nærmest halvparten i poengfangst av suveren Ørland. Tre kjappe seiere mot HIL/Fevåg, Dolmøy og Leinstrand plasserte imidlertid Vanvik i god posisjon i kampen om den viktige 2. plassen. Tradisjonen tro, ble det også denne sommeren arrangert Fosencup for å kåre Fosens beste lag. Suveren Ørland, var storfavoritt, men Vanvik overrasket med en aldri så liten cupbombe og sikret seg tittelen som Fosens beste lag.

Vanvik fortsatte i samme spor i serien, og med seier i en svært avgjørende kamp mot Rissa, var blåtrøyene i pole position for 2. plassen. En knallsterk høstsesong endte nesten med at Vanvik hentet igjen tidligere så suverene Ørland, men laget endte til slutt poenget bak og med god margin ned til 3. plassen. 2. plassen til tross, opprykksjubelen kunne slippes løs i Vanvikgarderoben. Tore Stegavik ble lagets toppscorer med pene 20 mål.

Avisutklipp & bilder

Etter en god sesong i 1988, hvor Vanvik imponerte etter opprykket i 87, var målet å ta ytterligere steg og gå for nok et opprykk. Spillende trener Kaj-Vidar Sandvold var krystallklar på at opprykk var det store målet. – Vi satser på å rykke opp. Det har vi aldri lagt skjul på i forberedelsene til denne sesongen. Vi mener vi har et godt nok lag til å greie dette, uttalte Sandvold til lokalavisen i forkant av sesongen. Nye navn i troppen var Jarl Magne Larsen, Roar Aunaas, Morten Stegavik, Frank Foss og Arne Knut Hafeld. I tillegg hadde ungguttene Frøyne Lund og Tommy Hammernes tatt steget fra klubbens egen junioravdeling.

Til seriestart stod også klubbens nye overbygde tribune klar, som en av få i Trøndelag. Med gode fasiliteter, høye ambisjoner og gode resultater i treningskampene i ryggen startet imidlertid sesongen noe rufsete. Vanvik fant imidlertid etter hvert formen og i starten av august inntok laget tabelltopp. Vanvik klarte dessverre ikke å fullføre i samme stil, og med flere skjebnesvangre tap på tampen endte Vanvik på 3. plass 15 poeng bak Kolstad.

Spillende trener Kaj-Vidar Sandvold ble også lagets mestscorende, med hele 24 fulltreffere.

Avisutklipp & bilder

Etter opprykket i 87 var det mange som var skeptiske til om Vanvik hadde nivået inne for 5. divisjon. Sportsredaktør Kjell Dahle i Fosna-Folket stilte spørsmålet. Ville 5. divisjon bli for tøft for Vanvik? Lokalavisen mente det ville være en stor overraskelse om laget berget plassen. Brødrene Kristoffer og Håvard Fjeldvær var gode forsterkninger å ha med seg, men lagets spillertropp var spredt fra Bardufoss til Oslo og laget var avhengig av å hente hjem flere av disse til kampene.

Spillende trener Kaj-Vidar Sandvold og det unge Vanvik-laget viste imidlertid at de på ingen måter var en kasteball og satte seg raskt i respekt hos de andre lagene. Laget sanket jevnt og trutt poeng og endte til slutt på en meget solid 5. plass foran flere Fosen-lag som Fevåg, Rissa, Hasselvika og Bjugn/Lysøysund.

Tore Sandvold, Kaj-Vidar Sandvold og Tore Stegavik delte toppscorertittelen med 8 mål hver.

Avisutklipp & bilder

Før 87-sesongen fikk Vanvikan gladmeldingen om at fotballnomaden Kaj-Vidar Sandvold skiftet  beite for syvende gang og vendte hjem til Vanvikan. Sandvold tok på seg rollen som spillende trener. Vanvik skulle satse hardt for å få klubben opp fra 6. divisjon, en satsing som skulle vise seg å være treffsikker.

Vanvik smelte til fra start og viste storform gjennom sesongen. 8-0 i andre runde over Nes-Oksvoll var bare et forvarsel på en meget solid Vanvik-sesong. En viktig brikke på laget var 18-åringen Tore Stegavik som bokførte seg for hele 7 fulltreffere på sesongens to første kamper.

Etter en liten smell i toppkampen mot Hasselvika, hvor det ble tap 1-0, var det raskt inn på vinnersporet igjen. Kampen om 1. plassen og opprykk ble tett mellom tre lag: Vanvik, Hasselvika og Åfjord. Da Hasselvika gjestet Skavelmyra etter sommerferien, sikret Vanvik en viktig 2-0 seier og kom for alvor i føringen på tabellen. Laget fulgte opp med en ny viktig seier mot Åfjord i september og ved sesongslutt var Vanvik seriemestere med 36 poeng, 2 poeng foran Åfjord og 4 poeng foran Hasselvika. Som en ekstra spiss på jubelåret sikret klubben seg også kretsmesterskapet etter å ha slått Tolga 2-0 og Hommelvik 2-1 i sluttspillet.

Unge Stegavik ble lagets toppscorer med hele 27 mål og både Stegavik og Vanvik ble nominert til Fosenprisen.

Avisutklipp & bilder

Vanvik anno 1986 ble beskrevet som et merkelig fotballlag av lokalavisen. Tilsynelatende svake på pairet, men når fløyta går for full tid er synet et annet. Laget ble kjent for sin voldsomme innsats.

Sesongen i 1986 bar preg av en omlegging av seriesystemet og Vanvik så lenge ut til å kunne være med å kjempe om en av plassene som berget spill i den nye 5.divisjon året etter.

Et ustabilt Vanvik-lag endte imidlertid på en 7. plass som medførte nedrykk til 6. divisjon. Lovende spillere som Kristoffer Fjeldvær, Tore Stegavik og Håvard Fjeldvær ga imidlertid håp om at Vanvik kunne ha noe på gang i årene som skulle komme.

Terje Stegavik var lagets trener og Tore Sandvold ble toppscorer med 10 mål.

Avisutklipp & bilder

Vanvik med trener Martin Almaas i spissen spilte i sesongen 1985 i 5. divisjon. Laget hadde fått flere forsterkninger i forkant av sesongen med Jens M. Storheil (Hasselvika), Hans Tronstad (Leksvik), Kjell Hermstad (Stadsbygd) samt unguttene Tore Stegavik og Arnstein Langnes som kom opp fra egne rekker.

85- sesongen ble et blandet fotballår, med varierende resultater. Årets høydepunkt ble den omtalte Vanvik-bomben i semifinalen av Fosen-cupen. Vanvik hadde på veien til semifinale slått både Stadsbygd 8-0 og Jøssund 0-6 på veien til semifinalen, og med seier over Storfavoritt Opphaug etter ekstra-omganger i semifinalen, trakk lokalavisen frem superlativene. I Finalen mot Fevåg kom derimot Vanvik til kort.

Ved sesongslutt endte laget på en grei 6 plass og årets toppscorer ble Tore Sandvold med 12 mål.

Avisutklipp & bilder